Profil for MonaMona Lygre - The Winner ...BilderBloggListerMer Verktøy Hjelp

Mona Lygre - The Winner Team!

BARN HAR DET BEST HJEMME

Mona Lygre

Yrke
Sted
Interesser
2 barn, Andreas 20 år, Mats 10 år, og Nala 13 år (voffsen!)

Egendefinert HTML

 
Gå til Barnevernshøringene
Takk for besøket!
Vent litt...
Kommentaren du har skrevet inn, er for lang. Du må forkorte den.
Du har ikke skrevet inn noe. Prøv på nytt.
Vi kan dessverre ikke legge til kommentaren nå. Prøv på nytt senere.
Du må ha tillatelse fra den som kontrollerer kontoen, for å kunne legge til en kommentar. Be om tillatelse
Den som kontrollerer kontoen, har deaktivert kommentarer.
Vi kan dessverre ikke slette kommentaren nå. Prøv på nytt senere.
Du har nådd grensen for antall kommentarer som kan legges inn per dag. Prøv på nytt om 24 timer.
Kommentarfunksjonen i kontoen din er deaktivert fordi systemene våre har registrert at du kanskje sender ut søppelpost til andre brukere. Hvis du mener at deaktiveringen er gjort ved en feiltakelse, kontakter du kundestøtten for Windows Live.
Gjennomfør sikkerhetskontrollen nedenfor for å gjøre ferdig kommentaren.
Tegnene du skriver inn i sikkerhetskontrollen, må samsvare med tegnene på bildet eller i lydklippet.
Juliannaskrev:
Hei. Kjempebra side. Stå på! Hilsen Liana.
19 Mar.
Jasså, futt i deg ennå sjønningen ;-))
13 Juli

Video

   
Bilde 1 av 26

Video

    
SE OGSÅ FLERE STORE FAVORITTER I MARGEN TIL VENSTRE!
8. mai

Jeg er på hugget etter drømmejobben! CV, attest.

Jeg er på hugget etter drømmejobben – har du et uimotståelig godt jobb-tilbud til meg? Søknader mottas med takk og vil bli vurdert fortløpende.

Mona Lygre vil ha jobb?
Jepp. I utgangspunktet trodde jeg at det var umulig for meg å få meg en skikkelig jobb på grunn av min omtale på nettet, men, ved nærmere ettertanke har jeg oppdaget at jeg underveis i livet har opparbeidet meg relevant kompetanse. I tillegg har jeg perfeksjonert mine personlige evner og stimulert nye sider ved meg selv.

”Jeg er en attraksjon” innså jeg plutselig her en morgenstund, og nå er jeg altså på hugget etter drømmejobben, og jeg gir meg ikke før dette prosjektet er halt i land. Derfor tar jeg meg den friheten å legge ut min CV her på denne bloggen, samt min aller beste attest som beskriver meg på en nøktern og ”objektiv” måte.

I barnevernssammenheng har jeg oppdaget at mange barnevernsofre faktisk ikke har jobb og liten utdannelse. Det gjør dem spesielt ”sårbar” for angrep fra barnevernets side. Den beste prevensjonen mot å bli herset med av barnevernet er å ha en skikkelig jobb, et akseptabelt hjem og å unngå å bli avhengig av økonomisk og annen hjelp av det offentlige. Disse enkle grepene gir deg likevel ingen immunitet, hvilket mange andre barnevernsofre kan bekrefte, men det ruster deg opp psykisk til å takle motgang.

Samtidig vil en jobb redde deg ut av kaoset som oppstår når barnevernet gjør sin entre, for en jobb vil være medvirkende til å holde hodet ditt over vannet og spikre beina fast på jorden. En annen ting som er spesielt viktig, er å ha en jobb å gå til når katastrofen likevel er et faktum. Ikke sykemeld deg, selv om sorgen over å miste barna er tung å bære, for det er dagliglivets rutiner som er med på å få deg styrket ut av den motgangen du opplever.

Da katastrofen var et faktum for min egen del, kastet jeg meg over arbeid mot barnevern med dødsforrakt, og det var det arbeidet som holdt meg flytende de første årene. På den måten unngikk jeg å gå i hundene, hvilket selvfølgelig var ønsket fra barnevernets side. Den gang var jeg på overgangsstønad, og trodde at toget mitt var gått, fordi at barnevernets psykolog hadde tredd sin forferdelig diagnosen ned over hodet på meg.

Arbeidsmengden min mot barnevernet ekspanderte, og det ene gode førte det andre med seg. Som jeg pleier å si: Jeg begynte med to tomme hender, og se nå bare på hva jeg har klart å utrette! Via dette arbeidet gjenvant jeg min selvrespekt og nå bobler selvtilliten min nærmest over, og sånn skal det være, og med dette vil jeg si at du har alt å vinne på å engasjere deg i vår kamp mot barnevernet.

På den annen side vil jeg også samtidig oppmuntre deg til å søke på jobber dersom du er arbeidsledig. Som du sikkert har fått med deg, se ”Taushetserklæring som knebler ytringsfriheten”, så begynte min tanke om å få meg en jobb å kverne for alvor allerede i fjor sommer. Og nå den 30. april fikk jeg omsider begynne i en jobbklubb via NAV, hvor de ikke stilte urimelig krav til meg.

Min deltakelse i denne jobbklubben har også inspirert meg og gitt meg desto større tro på meg selv, og nå føler jeg det på meg at drømmejobben min (Min Rette Jobb) er rett rundt svingen. –Det blir litt som med et sitat om penger; penger skal man ikke løpe etter – man skal gå de i møte!

Til slutt vil jeg takke medlemmene i GFSR spesielt: Dere er mine læremestre og jeg er et resultat av dere, - og dere har vært med på å forme meg til den personen jeg er blitt i dag, og jeg er faktisk svært godt fornøyd med meg selv…

Curriculum Vitae

Navn : Mona Lygre
Adresse : Kirkegt. 27, 5036 Bergen
Mail : mona-ly@online.no
Født : 08.04.61
Tlf. : 53 51 02 11
Tlf. (m) : 90 78 96 50
Sivilstatus: singel


Nøkkelkvalifikasjoner
Jeg er initiativrik, serviceminded, uredd, kreativ, og utmerker meg som teamwork-leder. Jeg er en dyktig inspirator, og trives også godt med selvstendig arbeid.

Arbeidserfaring

2002 – 2007 Gruppen til Familiens Selvstendige Rett
arb.omr.; initiativtaker, leder, redaktør,
ideutvikler, kasserer,
adminstrasjonsoppgaver, arr. av diverse
møter, fakkeltog, demonstrasjoner

1993 - 2006 Hjemmearbeidende
arb.omr.; organisering, økonomi, innkjøp,
renhold

1987 – 1987 Norsk Regnskapstjeneste
arb.omr.; føring av bilag, punching

1985 – 1987 Horda-Data
arb.omr.; føring av bilag, punching, lønn,
resepsjon

1984 – 1985 Au-pair, England
arb.omr.; pass av barn, matlaging, renhold

1981 – 1983 Butikkjobber; Sundt leker, Bang-Bang, Mekka, Ekko, Zorba, Teigland 
Arb.omr; kasse, selger, servering, renhold

Utdannelse

1993 - 1994 Krohnstad videregående skole
Tegning, form og farge

1980 – 1981 Buskerud folkehøyskole
almennfaglig linje 

Kurs/kursvirksomhet

2004 Datakort, Akademiet, modul 1

Verv
2006 - Meddommer, Bergen tingrett
2003 Kontaktperson WSO

IT-kunnskaper
Behersker ms office-programvare, tekstbehandling, web-presentasjon

Interesser
Ut på tur med hunden (Golden Retreiver, dame, 11 år), sosialt samvær

Referanser oppgis ved evt. intervju

 

Attest. skrev:
Mona Lygre kandidat til Årets Navn

Samfunnsmagasinet har i flere år utlyst en konkurranse om Årets Navn.
Høsten 2004 foreslo vi Mona Lygre, leder av Gruppen til Familiens Selvstendige Rett, som kandidat og sendte inn begrunnelsen som følger:


*****


Forslag til kandidat til Samfunnsmagasinets "Årets navn 2004"

Som lesere av Samfunnsmagasinet har vi merket oss det utmerkede tiltaket at Samfunnsmagasinet vil tildele en egnet person eller organisasjon diplom og premie som "årets navn".

Vi følger Samfunnsmagasinets oppfordring til å foreslå kandidat, og vårt forslag er Mona Lygre, Bergen. Hun er naturligvis en enkeltperson, men i tillegg er hun nesten en "organisasjon" i seg selv, og vi skal forklare hvorfor.

*

Sommeren 2002 startet Mona Gruppen til Familiens Selvstendige Rett, som har som formål å få stoppet de uberettigede og skadelige aksjoner som norske myndigheter har drevet og fortsatt driver, faktisk i økende grad, mot barn og deres familier gjennom barnevernet og samarbeidende aktører.

Naturligvis har flere enkeltmennesker og grupper startet lignende grupper eller foreninger. Monas tiltak skiller seg allikevel litt ut, i positiv forstand:

Hun startet gruppen mutters alene men har på kort tid oppnådd mer offentlighet enn de fleste om barnevernsofrenes lidelser i Norge.

Hun er ikke selvsentrert i sitt arbeid for barnevernets ofre. Monas egen situasjon er ikke blant de verste. Allikevel ser hun langt ut over sin egen erfaring, og forstår det prinsipielt gale grunnlaget for alle saker av denne typen, enten det gjelder barne-etatenes behandling av barna, av begge foreldre eller bare den ene, eller det gjelder aktivitetene til "sakkyndige", rettsapparat, personale på barnehjem, fosterforeldre, lærere eller helsepersonell.

Hun er tålmodig og tolerant. Mona er lett å snakke med for fortvilete mennesker som ringer. Hun mister ikke tålmodigheten med barnevernsofre som har behov for å snakke eller som ikke har forstått at barnevernets overgrep er et helt system. Hun bringer dem som kontakter henne i kontakt med andre i samme båt som de kan finne fellesskap med.

Mona er flink til å sette mot i folk og oppmuntre dem til egne aktiviteter og til å støtte hverandre. I gruppen ser hun til at så mange som mulig gjør en innsats selv, slik at det ikke blir en situasjon hvor medlemmene passivt overlater til et styre eller en formann å forsøke å løse problemene. Dette er viktig fordi barnevernsofrene ofte er handlingslammet både i og etter møtet med et barnevern som har fratatt dem naturlig initiativ og selvbestemmelse. I Gruppen til Familiens Selvstendige Rett får de igjen styrket sitt livsmot til å kjempe videre for frihet og ta tilbake kontrollen over sitt liv.

Hun er slett ingen diktator, hun betrakter det som naturlig i et så vanskelig felt at mange av deltagerne har ulike forslag og meninger om hvordan man bør gå frem. Hun samarbeider gjerne med andre om områder av felles interesse, men passer på at gruppen holder sitt formål i sentrum og at aktiviteten og hensikten ikke blir dreiet i andre retninger eller blir underordnet andre formål.

Hun er organisatorisk fornuftig. Mona har unngått å danne en formell forening, med vedtekter og styre og formelle beslutninger, noe som erfaringsmessig gjerne ville føre til at det meste av tiden gikk med til intern uenighet og stridigheter. Hun er ikke pengegrisk, og har klart det utrolige med en liten kontingent, noen velvillige bidrag fra sympatisører, og det hun kan avse av sine egne beskjedne midler.

Hun tenker ut praktiske aktiviteter og strategier. Mona og gruppen setter opp lapper på kjøpesentre og averterer i aviser. Hun oppmuntrer og inspirerer folk som ringer fra alle kanter av landet til å danne egne lokale grupper og gjøre noe selv. I Bergen arrangerer hun små møter på kafé en gang i måneden, så barnevernsofre kan treffe hverandre.

Mona er arbeidsom og reflektert. Hun bruker tid og energi på å utarbeide nyhetsbrev til kretsen, til å tenke ut forslag til endringer i barnevernslov og barnevernspraksis. Hun er aktiv med velformulerte artikler, innlegg og foredrag.

Hun er seig og gir ikke opp verken ved første korsvei, i dødperioder eller ved tilbakeslag.

Hun er modig, ja uredd. Mona arrangerer demonstrasjoner utenfor Tinghuset (hvor rettssakene foregår) med plakat og underskriftsliste til fordel for barnevernsofrene. Hun stiller opp på tv og står oppreist i stormen. I forbindelse med "liste-sakene", da hun sammen med Rune Fardal og Rune Nilsson ble politianmeldt, beholdt hun roen. Hun lar seg ikke skremme av forsøk på kriminalisering eller annen pågang.

Hun er en fremragende optimist. Monas holdning er: "Disse tragediene skal og må vi få en slutt på." Da hun fikk høre at nå blir også det verste lærestoffet barnevernet bruker lansert i land som Romania og Ukraina, sa hun: "Glimrende! Da blir vi ikke alene. Når mange nok får erfare det vi erfarer, blir det internasjonal storm mot familieødeleggelsene."

*

Mona Lygre har gitt barnevernets ofre et ansikt; de er blitt synlige - representert ved en varm, tenksom og livlig personlighet.



Marianne Haslev Skånland (sign) Nina Elin Hauge (sign)


 


30. mars

Her er mitt forslag:

Her er en passende avatar for Olav Sannes Vika eller hvilken som helst barneverner.
23. mars

Barnevern og narkomane og søk på nettsteder

Barnevernsfolk søker også på nettsteder etter folk de kan hukke, og plage og terrorisere livet av.
 
Og jeg vil bare orientere leseren om følgende:
 
Narkomane foreldre elsker sine barn like høyt som alle andre, og deres barn elsker sine foreldre like mye som alle andre barn. Narkomane foreldre gjør så godt de kan, men noen ganger trenger de bare litt ekstra støtte og hjelp for å komme i mål. Sveitsisk forskning sier at dersom narkomane foreldre behandles som om de hadde hatt epilepsi eller diabetes, så klarer de å fungere optimalt. Denne forskningen er ikke barnevernet interessert i å høre noe om, og narkomane foreldre mister omsorgen for barna sine så det synger etter. Den øvrige familie får heller ikke overta omsorgen for barna, for barnevernet mener at omsorgssvikt går i arv, og derfor blir som oftest ikke besteforeldre eller tanter og onkler vurdert som omsorgspersoner. De får ikke en gang lov til å bevise det motsatte.
 
Dette temaet opprører meg, fordi at narkomane foreldre som mister omsorgen for sine barn, går rett i dass. De kan ikke se at de har noen grunn for å holde seg nykter, fordi at de vet at de ikke kommer til å klare å innfri den rette moralkodeksen som barnevernet avkrever av dem.
 
Penger til å hjelpe de narkomane til å ha et ca normalt hjem finnes i systemet. Fosterforeldre lønnes blant annet etter deres utdannelse, fra lønnstrinn 21 og oppover. Så vi har altså råd til å kaste pengene etter de narkomane foreldrene. Spesielt med tanke på hva som er "til barnets beste", for det er nemlig til barnets beste å få være sammen med sine foreldre og vokse opp med dem, selv om de aldri kan bli så perfekte som vi andre forlanger at de skal være.
 
Alle mennesker har rett til familieliv, selv de ussleste av oss alle. Det står nedfelt i Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen. Men denne loven overser barnevernsmyndighetene notorisk.
 
Jeg håper og ønsker at du vil fortelle alle du kjenner om at de må holde seg langt unna barnevernet. Alle de problemer som foreldre måtte ha, vil bare fortone seg som luksusproblemer i forhold til de problemene som du vil få når barnevernet henger der som "en klam fot rundt halsen..." (Det er ingen skrivefeil!)
 
For det er ikke bare "de ussleste" av oss barnevernet kaster seg over; det store flertallet av barnevernsofre er faktisk bare helt vanlige mennesker, slike som jeg, og du, og naboen din, og mine venner, og dine venner og så videre. 
 
18. mars

Månedens kandidat til idiotprisen for mars

 
Månedens kandidat for mars, her er mitt forslag:  Svenn Torgersen.

Jeg har visstnok stått opp med feil fot, for i dag er jeg litt

Passiv-aggressiv:
PASSIV-AGGRESSIV:
(diagnose på venteliste i DSM-4)

Gjennomgående negativistisk innstilling a la 'Stutum'. Motsetter seg passivt at rutinemessige sosiale og yrkesmessige oppgaver blir utført. Kan klage over å bli misforstått, ikke verdsatt. Gretten og argumenterende. Kritiserer og forakter autoritetspersoner. Misunnelig og aggressiv mot andre som åpenbart har vært mer heldige. Veksler gjerne mellom fientlig trass og anger.


Og derfor så passer det meg utmerket godt å nominere Svenn Torgersen. Han er ikke blant de hotteste, men fortjener likevel en liten oppmerksomhet, eller riktigere sagt STOR OPPMERKSOMHET i følge hans eget oppblåste ego.

Barnelegen som oppfant munchehausen-syndromet ble hedret og adlet, men bløffen ble avslørt og etterhvert ble æren trukket tilbake. Svenn Torgersen er ikke et hår bedre. Hans psyko-babbel har vært medvirkende til å sykeliggjøre store deler av befolkningen samt å legalisere barnevernets bortføring av uskyldige barn og diskvalifisere deres foreldre som omsorgspersoner.

At voksne mennesker kan befatte seg med å patalogisere andre mennesker og tvangsmessig katalogisere dem må vel være den største gen-feilen-misforståelsen av dem alle. Jeg har satt navn på det genet en gang før; Killer-genet. Det feiler ikke Svenn Torgersen noe i det hele tatt, det er bare alle de andre det er noe i veien med. For han er frisk som en fisk og dessuten; perfekt. Bare vent et lite øyeblikk så skal jeg tegne en glorie og et par englevinger til ham...
9. februar

Jeg er ledig på torget!

FORMÅL: EKTESKAP

Jeg ønsker på denne måten å bli funnet av min rette livspartner – for jeg vet at du er der ute et eller annet sted og leiter etter meg!

Jeg har: Et trygt og godt hjem, nok penger, to gutter som jeg er weekend-mamma til, en hund, mange gode venner og kollegaer, sunne interesser og en spennende jobb.

Jeg er: En happy, vennlig, kjærlig, romantisk, lidenskapelig kvinne på 45 år, fornøyd med meg selv og livet mitt. Jeg er en utpreget optimist, som alltid tror at en stueflue leiter etter veien ut. Jeg ånder og lever for ytringsfriheten, og det er viktig for meg at jeg får gi uttrykk for mine meninger. Jeg er også engasjert i menneskerettigheter og elsker å hate barnevernet, og har 6 siders omtale på Google-søk vedrørende det temaet.

Jeg trenger: Å bli funnet av min rette livspartner. Jeg trenger en utadvendt, positiv, kjærlig og klok mann som vil gi meg følelsesmessig støtte og som skjønner at menn og kvinner har forskjellige behov. Jeg trenger mange klemmer, masse romantikk, lidenskap og fysisk nærhet . Jeg trenger en tålmodig mann som stort sett alltid har tid og lyst til å være med meg, og som vil lytte til meg, og støtte og trøste meg når jeg trenger det. Jeg trenger ofte ”den gode samtalen” med tema ”oss” og ”vi to”, og ”vår” felles fremtid.

Du er: Mann, mellom 34 – 48 år. Ferdig med tidligere forhold. Har et sunt forhold til din mor, dine eks’er og kvinner generelt. Du er ferdig med å fyre og feste, er rusfri, og røykfri. Og du er klar for å binde deg i et forpliktende forhold med alt hva det innebærer av både mine og dine barn, og sorger og gleder.

Og det er jo selvfølgelig et stort pluss dersom VI har felles sans for HUMOR!